Yay! Etter et mange mislykkede forsøk på å sove (grunnet varmen, idk?) og enda en ferdig lest krimroman om Harry Hole, fant jeg ut at blogg.no har kommet med blogg app!! Sweet! Så nå kan jeg blogge fra under dyna til og med! Kanskje det vil ende min bloggtørke? Vi får se ;) Vel, uansett, dette er en test en to tre! Er dere fornøyd med appen?
Jaa! Jeg har nettopp bestilt meg en hvit iPad2!
Er den ikke peeen?
Jeg skulle egentlig kjøpe den i butikk, men der var det utsolgt så det sang etter!
Forventet leveringsdato er satt til 1. juli, men kjenner jeg apple rett, kommer den litt før ;)
Dessuten har jeg bestilt et smart cover til den:
Rosa selvfølgelig!
Har du iPad? Hva syntes du?
Go'kveld.
Jeg har endelig slått meg til ro i sofaen!
Denne dagen har vært utrolig stressende. Fri du liksom ;)
Jeg våknet til en veldig søt kjæreste som hadde laget morgenkaffe til meg. Kan finnes noe bedre å våkne til?
Derifra har det gått i ett. Jeg fant ut at alt som trengs å fikses før sydentur og helgen, skulle fikses idag. Hvorfor ikke?
Jeg har vært på apoteket, ikke en gang, men to ganger. Jeg fikk fiksa meg skriv på medisinene, som er ganske greit å ha om jeg skulle bli stoppet i security.
Så hastet jeg rundt etter solkrem, solspray, aftersun, og vin til helgen. Jeg handlet det nødvendige i matbutikken før helgen kommer, var hos legen og fikk sprøyte i "sideflesket", haltet fra legen og satt til overtid hos psykologen.
Så avsluttet jeg det hele med veldig nødvendig shopping som resulterte i etterlengtede basictopper, bagasjevekt og en helt nydelig bluse!
(Tilgi meg for kvaliteten på bildene, jeg testet kamerastativet mitt og finner fortsatt ikke det beste stedet for antrekksbilder....)
BLURRY.....
Er det bare meg, eller er arrene mine nesten usynelige nå? Yey summer!
Topp fra Gina Tricot 149,-
Denne skal jeg bruke på lørdag da jeg skal feire bursdagen til søte Katarina! Åh gleder meg! Vin, latter, varme(?) og berusende ord haha :)
Snakkes!
Etter forespørsel fra søsteren min legger jeg ut antrekket jeg skal bruke i bryllupet til kusinen min i syden om to uker!
Jeg gleder meg veldig, både til varme, en solbrun kropp, men aller mest til å se min flotte kusine gifte seg!
Kjolen har jeg kjøpt på nelly.com, og er av merket Elise Ryan.
Dere får se kjolen på en annen gang ;)
Og for å fullføre det hele; Sko!
Disse er fra Nellys eget merke.
Hva syntes dere?
Jeg var helt skutt da jeg kom hjem idag (huff, 5 skoletimer... eheh)
Men jeg er aldri for sliten for litt shopping, så jeg bestemte meg for å dra til Mosseporten på Floyd og kjøpe en kjole til bryllupet til kusina mi i juni.
Så, jeg setter meg i bilen da
Hei hei!
Men, så er det noe som ikke stemmer....
WTF, beinplass?! Jeg sitter jo nesten oppå rattet som en gammel dame når jeg kjører bil. Det her stemmer ikke
Hmm.. Jeg kom frem til den konklusjonen, at noen hadde vært i bilen min :O
Så, jeg stilte inn setet og sjekket speilet, også bare
HVA ER DET DER?
Hei...basskasse?!
Daniel da... *sukk*
Etter det mysteriet var løst kjørte jeg litt mindre trafikksikkert, til Mosseporten (ikke tro at jeg klarer å bære det monsteret der ut av bilen!)
Det ble en bomtur, for kjolen jeg skulle ja var virkelig ikke verdt 1200 kr grunnet ræva kvalitet.
Men, jeg fant bikini!
Cute! Fra Gina Tricot.
Siden jeg ikke fant kjole, så blir det vel litt nettshopping ikveld. Aff, så synd ;) ;)
Oi oi, jeg har ikke blogget på en uke ser jeg. Pfff jeg ass!
Vel, jeg kan vel fortelle dere om hva jeg har gjort istedet!
Sist uke hadde jeg koselig besøk av Katarina min, Maria og hennes baby!
Naaww!!
Vi spiste god mat, skravlet, drakk kaffe og holdt baby :) Hihi! Alltid koselig med besøk her på Kambo!
I helgen var jeg i Askim og sov hos lillesøster Tuva. Det var superkos! Og jeg sov i min gamle seng på "pikerommet". Jeg fikk skravlet og drukket kaffe med Mia, som alltid er fantastisk koselig! Jeg og Katarina hadde det veldig hyggelig som vanlig, og det ble litt bilvask og mye latter. Muuuligens kommer det en liten video hehe...
Jeg må bare si hvor imponert jeg er over søstra mi! Ho ordner masse i stallen, flere ganger i uka, får toppkarakterer på skolen og har likevel tid til venner, familie og husdyr. Du er så flink!
Hei!
Oii, jeg glemte nesten; På fredag var jeg i praksis på sykehjem!
Verdens desidert behageligste arbeidsuniform!
Det var en veldig fin opplevelse, og jeg har tre vakter til.
Ellers har resten av tiden min gått tid dette:
Eksamenslesing! <333
Legg merke til at vi har fire xbox-kontroller....i dunno why
Vel, uansett.
Så idag:
EKSAMEN!! <33
Det gikk til helvette. Neida. Joda. Jeg vet ikke hvordan det gikk, men jeg tror ikke jeg stryker. Dette er første gangen jeg sier disse ordene, men jeg blir faktisk drifornøyd hvis jeg får en firer..
Og nå:
Ser jeg sånn ut.
Om en halvtime begynner ukas ultimate tvkveld. Da gjenstår det bare å fjerne sminke, smette inn i noe behagelig og rigge seg til i sofaen!
Snakkes!
Hi!
Idag var (domme)dagen! Eller oppstart av angstgruppa da.. Det gikk overraskende bra! Vel, etter en stund. Dere skulle sett meg på vei fra bilen og til DPS. Jeg hadde så angst at bena mine nesten ikke ville bære meg! De skalv som to løvtrær i en orkan. Så de femti meterne var en utfordring, men jeg kom meg inn.
Vel inne satt jeg meg ned med en kaffekopp og klistret øynene på den hvite veggen som om det skulle vært en LCD-tv.
Jeg kan dessverre ikke si så mye om dagen, for hele gruppeopplegget er strengt taushetsbelagt selvfølgelig, men det var et veldig fint opplegg! Om jeg ikke merker noe forandring i tankemønster og i angsten, så tror jeg uansett kroppen vil ha godt av det. Under bevegelsesøvelsene knirket, knaket og knakk det i alle retninger, og noen av øvelsene gjorde driiiit vondt!
Jeg hadde forventet å være helt utslitt da jeg kom hjem, men jeg følte meg overraskende ganske opplagt.
Men det var helt til jeg så hvor skitten kjøkkenbenken var blitt.
Da ble jeg plutselig helt sånn:
Kjenner følelsen eller?
Men når det kommer til husarbeid er jeg sykt disiplinert. Litt musikk på anlegget hjalp. Så jeg satt igang med skurekrem-dansen og brått skinte det i alle hjørner. Når jeg først var igang pakket jeg bagen for imorgen, satt på en klesvask, la frem klær til imorgen frisket opp litt i kalenderen fremover. Det verste er egentlig å reise seg opp av sofaen vet dere!
Nå er det snart "en unge i minuten" på svensk tv4, etterfulgt av siste(!) episode av Kongsvik ungdomsskole, kysse litt på kjæresten og så natta!
Dette sa en god nabo til meg en gang.
En annen god nabo sa også at når du har truffet veggen, har du hvert fall noe å lene deg inntil!
Dette er sitater jeg bærer i hjertet mitt hver dag. For det er viktig å huske på slike ting!
Nerver er faktisk ikke farlig. En psykolog ved UPP satt igang et stort research-prosjekt for meg, da jeg ville vite om det var mulig å dø av angst. For det er jo slik det føles, sant? Etter et par uker var dommer klar. Ja! Okok, ikke freak out! Det er faktisk kun EN måte du kan dø av angst, og til og med da er angsten kun en indirekte faktor. Om du dykker og får totalt panikk, KAN du dø. Så, ikke dra på dyptvannsdykke. Ellers, er du helt okay.
Selvom nerver ikke er farlig, vet mange av oss at det kan lamme oss. Alle har følt på angsten og alle kan relatere. Noen kan tenke på morgene før eksamen eller kanskje minuttene før et viktig foredrag. Andre kan tenke på panikkanfallene som har kommet på bussen helt uten grunn (misforstå meg rett!)
Det som er likt for alle er at angsten er reell for personen der og da, uansett om det dreier seg om oppkjøringsdagen for bilsertifikatet eller turen til butikken.
Med dette i bakhodet vil jeg fortelle hvordan det gikk på fredagen da jeg skulle i praksis på et sykehjem. Jeg hadde begynt å glede meg litt og lagt nervene bak meg, endelig! Jeg pakket matpakke, sko og klær kvelden før, og traff puta med en trygg og selvsikker følelse. Morgenen kom, men det gikk ikke.
Angsten setter seg ofte i kroppen. Noen kjenner stive skuldre og andre kan kjenne kvalme. Hos meg setter angsten seg i magen, og jeg ble rett og slett syk. Syk av angst. Jeg, med mine enorme krav til megselv tok dette veldig tungt. Etter en halvtime innestengt på badet og et hav av tårer, måtte jeg se løpet som kjørt. Jeg prøvde, virkelig. Jeg ga beskjed til transport og til sykehjemmet om at jeg var blitt syk. Så satt jeg meg ned på gulvet, og hylgråt. Jeg følte jeg hadde sviktet meg selv, alle rundt meg, læreren min og de som arbeider på sykehjemmet.
Når jeg ikke mestrer en utfordring får jeg en trang til å være slem mot meg selv. Før kunne dette innebære fysisk skade og straffer som null tv, null menneskelig kontakt, null mat og andre ting som gjorde meg vondt. Fordi jeg fortjente det! Jeg har nå i etterkant funnet ut at det blir helt feil. Heldigvis. Jeg får fortsatt trangen, men jeg blåser den bort. Nå er det også slik at jeg har en fantastisk samboer som fikk fornuft i hodet mitt. Jeg hadde prøvd så godt jeg kunne og jeg hadde gitt beskjed om at jeg ikke kunne komme. Det var nok. Nå måtte jeg la det gå, og prøve igjen neste fredag. Noe jeg selvfølgelig skal gjøre!
Jeg ser jeg har kommet langt når jeg tar slik til fornuft. Det er et stort steg! Jeg var snill med meg selv den dagen, spesielt fordi jeg ble liggende syk resten av dagen. Nesten liiiitt komisk hva nerver kan få til! Tragikomisk :)
Neste utfordring blir mandag, da jeg starter i angstgruppe! Hællemåne... Men, det trenger jeg ikke å tenke på nå!
Har du noen liknende opplevelser du vil dele?
Jeg avslutter hele innlegget med noen sommerbilder (i april!!) som jeg knipset istad.
Jeg har visst blitt en kvalitetsblogger fremfor en kvantitetsblogger. Oh well. Ha tålmodighet med meg ;)
Denne påsken har vært finfin!
Basillikumplanten min led en tragisk død som følge av dehydrering. Og siden jeg kun kan ha en plante av gangen, for å klare å holde den i live (tydeligvis ikke) ble det helt tomt for grønne gleder. Til min positive overraskelse spratt det opp hundrevis av hvitveis her over natten, så jeg plukket og pyntet opp. Vår <3
Turen gikk til min hjemby Askim, og første stopp var hos denne fruen, Katarina min! Vi koste oss hele dagen i sola, med nyinnkjøpt kaffemaskin, jenteskravling og grillmat.
Morgenen etter følte jeg allerede savnet etter Katarina (og hennes nye kaffemaskin), så jeg tok meg et morgenbesøk.
Og..kaffe fikk jeg! En trøtt, men tilfredsstillt Guro!
Fina! <3
Så var det familietid på andre siden av "byen".
Her var det ei som var veldig glad for å se meg!
Iiih hund <3
Mamma, pappa og lillesøster var også glade.
Vi koste oss foran TVen med hundre-og-ett-eller-annet kanaler og skravla gikk. De to nettene jeg sov der, ble jeg vekket av mamma som klødde meg på ryggen og snusa meg i håret. Da var det ekstra godt å leve! Og litt lettere å stå opp.
Mia kom på også på besøk, og vi skravlet som i "gamledager", spiste pai og beundret de fine bilene våre.
Det er alle disse menneskene som får meg til å savne Askim! Ser frem til en sommer med mye vin, skravling og kos :)
Den siste dagen i Askim var kvalitetstid med Tuva. Det var ikke så mye å finne på, på en helligdag. Men da vi fant ut at Plantasjen var åpen, kjøpte vi blomster for hundre kroner, og dro for å friske opp på farmor sin grav.
Tuva tok seg av plantingen, i og med at jeg dreper urteplanter på daglig basis, you know.
Se så fint det ble! Det er nok enda finere der nå som påskeliljene har sprunget ut.
Da det var tid for hjemreise (hahah det høres ut som om jeg bor 10000000 km unna..), tok jeg med meg Tuva hjem til Moss for overnattingsbesøk. Kos!
På påskeaften var butikkene åpne i noen timer, og vi dro ut blandt desperate handle-mennesker og slo oss til ro på Jordbærpikene på Mosseporten.
Tuva spiste nachos, som falt godt i smak.
..og jeg spiste selvfølgelig grøntfor ;)
Bittelitt shopping ble det selvfølgelig også. Ring fra Gina Tricot.
I skrivende stund sitter jeg og nipper til en øl, og ser stand up på tv. Det blir en rolig kveld, før en hektisk morgendag da alt helst skal ordnes på en gang, før det er tilbake på skolebenken!
Hva har du gjort i påsken?
Vel, mildt sagt..
Det har nesten blitt for vane at DPS + medisiner = tull. Da jeg gikk hos DPS Edwin Ruud fikk jeg medisiner av en psykiater jeg aldri hadde møtt. Dette viste seg å være et lovbrudd. Det ble en sak i avisen osv. Men i Mysen fikk jeg hvertfall god oppfølgning etter medisinene igjennom regelmessige blodprøver, oppfølgningstimer med min behandler og telefonsamtaler med psykiateren. Slik kan jeg dessverre IKKE si om DPS Moss..
Da jeg begynte i samtaleterapi ved DPS Moss etter jul, fant vi etterhvert ut av at jeg skullle begynne på nye medisiner. Behandleren min er psykolog og kan derfor ikke skrive ut resepter, så vi fikk en psykiater på huset inn i bildet. Jeg følte meg godt tatt imot og informert greit om medisinene. Avtalen var at jeg skulle bruke disse medisinene en liten stund, før jeg skulle ta blodprøver, få nøye oppfølgning ang. bivirkninger, virkning osv, og senere snakke om økning. Jeg følte meg veldig ivaretatt. FAIL....
Etter at jeg begynte på medisinene ble jeg søkt inn i en angstgruppe på DPS som starter opp etter påske. Samme dag som inntakssamtalen var, hadde jeg også en time med behandleren min. På samme tidspunkt også faktisk. Jeg ga beskjed til kontordamen og ba henne be behandleren min ringe om ny time. Dette skjedde ikke. Det har gått mange, mange uker siden dette, og jeg har fortsatt ikke hørt noe.
Igår oppdaget jeg at jeg har medisiner til og med mandag, og jeg mangler ny respept. Jeg kom også på at lenge før jeg skulle vært ferdig med denne pakken medisiner, skulle det vært tatt blodprøver og jeg skulle selvfølgelig hatt oppfølgningssamtaler. Dette har ikke skjedd. Ingen har ringt!
Jeg tok saken i egne hender og dro innom DPS etter et ærend for å se om jeg kunne få snakke med behandleren min ang. dette. Hun var dessverre opptatt. Jeg forklarte situasjonen til kontordamen, som la igjen beskjed til behandleren min om at hun måtte ringe meg opp.
24 timer senere (altså i formiddag..) hadde jeg fortsatt ikke fått noen telefon, og jeg fikk litt panikk. Apoteket stenger tidlig imorgen, og har ikke ordentlige åpningstider før tirsdag. Og på tirsdag morgen er jeg nødt til å ha et nytt tablettbrett.... Jeg valgte å glemme alt om blodprøver og oppfølgning og sendte en sms til psykiateren. Han var SELVFØLGELIG på ferie... Det var da jeg begynte å bli ordentlig forbannet, og stresset! Jeg ringte kontoret på DPS. De kunne se at behandleren min IKKE hadde lest beskjeden ennå, og hun var selvfølgelig opptatt! Så... kontordamen la igjen enda en beskjed. Gjett hvem som ikke har ringt? Og behandleren min har mest sannsynlig gått hjem for dagen..
Dette er så sløøøøøvt! Herregud! Jeg gidder ikke bli behandlet sånn. Så fint, at når jeg ENDELIG finner noen tabletter som fungerer så får jeg ræææva oppfølning, og de glemmer meg helt bort! Kjære alle psykiatere og leger her til lands; dere setter IKKE en pasient på medisiner UTEN å følge opp!!
Med en psykiater på ferie og en psykolog som ikke klarer å ta en telefon, så håper jeg virkelig at det finnes en vakthavende lege som kan skrive ut en nødresept!
Neida, jeg e'kke sinna ;)
21, Moss
Guro Cherry, bruker normaltsett ikke begge navnene sammen, men whatever floats your boat. Har flyttet til Moss med min herlige samboer, Daniel(I Love You!) etter 3 år i behandlingsbolig. Går Helse og Sosial vk1 på Glemmen vgs, avd VPS. Beste skolen <3 Planen er å bli helsefagarbeider! Ellers herlige venner, A-mazing familie, fin hund og lysten på livet. Recovering, and loving it!
